Taxi Antoing

Byen Antoing

Den første kjente herren av Antoing var Alard I, herren av Epinoy som, det sies, giftet seg med en kvinnelig arving etter Antoing. Det er fra dem flere grener av Antoing vil komme ned. Fra denne familien kommer en kirkemann fra 1100-tallet, grunnlegger av kloster: Ailbert d'Antoing.
Etterkommerne vil veldig raskt forstå interessen representert av situasjonen til Antoing, plassert på grensen til de to fylkene, Flandern og Hainaut, de vil manøvrere som smarte politikere for å berike seg selv ved å øke innsatsen. Ekteskap vil også ha sin betydning i den svimlende fremveksten av denne familien. Om tre generasjoner vil de forene seg med familiene til Namur, Mons og Rumigny, innehaveren av Douai-provinsen og familien Ligne.
Mot slutten av 1200-tallet vil Antoingene dele seg i flere grener, i tillegg til at den overordnede grenen innehar herredømmene til Antoing og Épinoy, Buggenhout, og provostskapet i Douai, vil det være grenen til Antoing-herren av Bury og Bittremont, Antoing-herrene i Briffeuil, Genech, Wasmes og Amougies, Antoing-herrene i Belonne og Antoing-herrene i Ansevaing.
I 870, i Meerssen-traktaten, dukket Antoing opp som "Antonium" for å tilskrive territoriet til Charles the Bald.
Rundt 1328 giftet Isabeau d'Antoing, siste arving etter seigneuriet til Antoing, Épinoy, prost av Douai, chatelaine av Gent og damen av Sotteghem seg med Jean I, viscount av Melun, herre av Tancarville og Montreuil-Bellay, som vil overføre alle sine kones eiendom til Melun-huset. Sistnevnte skal fremme handel med draperier og utnyttelse av steinbrudd.
I 1477 ødela og plyndret burgundiske tropper omgivelsene og beleiret slottet.
Den 18. februar 1582 beordret Marguerite de Parme demontering av Antoing slott og konfiskering av Pierre de Meluns eiendom.
I 1590 var Marie de Melun den siste arvingen til Melun-arven, og gikk etter noen eventyr til huset Ligne, bortsett fra de franske landområdene som ble igjen i huset til Melun-Epinoy.[/vc_wp_text]

Slottet til Princes de ligne.
De Borg des Princes de Ligne i Antoing er en bolig i nygotisk stil med en rik historie som strekker seg over flere århundrer. Dette slottet var bastionen til Melun-familien og gikk deretter over til Princes de Ligne, som er de nåværende eierne. En stor del av innhegningen fra 1100-tallet er fortsatt synlig, for eksempel "bolewerk" bygget på 1400-tallet.
Det var på 1800-tallet at en disippel av arkitekten Viollet-le-Duc, Clément Parent, forvandlet slottet til en nygotisk bolig.
Det er mulig å ta en guidet tur på slottet. Du kan oppdage de omkringliggende veggene og boleverket, fangehullet med fangehullet, Herrens soverom og ridderrommet. Du kan også oppdage de liggende billedfigurene og bønnfigurene til d'Antoing, de Melun og de Ligne i lapidærmuseet. Under besøket ditt vil du bli fortalt alle de store øyeblikkene som markerte livet til slottet, som hundreårskrigen, den burgundiske perioden eller inkvisisjonens problemer.

Ailbert d'Antoing,
Født rundt 1075 og døde 19. mars 1123, er en munk fra 1100-tallet som var opphavet til flere kloster: Saint-Nicolas-des-Prés de Tournai kloster, Rolduc kloster, Clairfontaine kloster. Prosessen for hans eventuelle kanonisering ble lansert i 2000
Han kommer fra den adelige familien til Sires of Antoing: han er den tredje sønnen til Amaury (Armoricus) herre av Antoing. Hans eldre bror Sohier vil bli Lord of Antoing etter sin far. Hans andre bror Aliber vil bli krysset. Hans to andre brødre vil følge ham til grunnleggelsen av klosteret Rolduc1.
Ailbert ble først utdannet ved kapittelet til Antoing, installert i farens slott og avhengig av Abbey of Lobbes.
Han fullførte studiene i Tournai. Navnet hans vises der for første gang i 1087 (noen ganger referert til som Elbertus, Eilbertus, Gilbertus). Han var kannik for katedralen der fra 1087 til 1093, kantor, og derfor ansvarlig for liturgien i 1094-10951 og deretter skolemester.
Etter å ha blitt prest, viet han seg fullstendig til studier, fromhetsøvelser og veldedighet. Det tiltrekker seg raskt en viss kjendis.
Ailbert viet en del av inntektene sine til å bygge, rundt 1100, et kapell på høyden Saint Mard eller Saint Médard i Tournai, et kapell som senere skulle gi opphav til grunnleggelsen av et kloster med vanlige kanoner, Abbey of Saint- Nicolas -des-Prés de Tournai, under drivkraften til en mann ved navn Monin.
I 1104 ga Adelbert de Sopenbergh (eller Adalbert greve de Saffenberg) ham land i Rolduc slik at han kunne finne et religiøst hus der. Ailbert løper i årene etter. For dette formål bruker han sin kunnskap om arkitektur som virker ekte og allerede brukt til å bygge kapellet Saint Médard